Vannet gikk torsdag kveld. Jeg var litt usikker på om vannet faktisk gikk da jeg ringte fødetelefonen (det var ikke veldig masse vann) og vi fikk derfor beskjed om å vente og ringe tilbake 3 timer senere.
3 timer senere (midnatt) rant vannet fortsatt og det virket som riene var i gang. Vi ringte sykehuset igjen og fikk time 11.30 neste morgen. Siden riene fortsatt virket uregelmessige la vi oss til å sove, men bare kort tid etterpå vekket jeg mannen min og sa han måtte begynne å ta tiden på riene for nå kom de ofte og gjorde fryktelig vondt.
Etter å ha tatt tiden noen timer ringte han forvirret til sykehuset og forklarte at riene nå kom i to ulike intervaller: jeg hadde 1 minutt lange rier med 15-30 sekunders pause, men hvert 20. minutt kom det rier som varte i 6-7 minutter uten pause. Jordmor på sykehuset mente vi enten måtte ha telt feil eller så var dette bare kynnere, for slik oppførte ikke rier seg. Jeg kjente frykten gripe meg hvis dette ikke var rier, for det gjorde så vondt! Det føltes som om noen stakk kniver inn i korsryggen og vridde om på hver ri. Laboro-pusten var det eneste som hindret meg i å få helt panikk, særlig i de lange riene som føltes som de aldri sluttet.
Mannen min gjorde en kjempejobb med å hele tiden minne meg på fikspunktene og laboro-pusten, samt prøve å lindre smerten med ulike masasjer og trykkpunkter slik vi hadde lært av dere på Bootcamp.
Da vi endelig dro inn til timen 11.30 ble vi møtt av en fantastisk jordmor som raskt skjønte at dette var rier og ikke kynnere. Hun sjekket åpningen som var 5cm og fikk meg på fødestue med en gang. 30 minutter senere kom epiduralen og fødselen ble en helt annen! Kombinasjonen av epidural og laboro-pust skapte en enorm mestringsfølelse og gjorde at jeg følte meg helt fokusert også de neste 10 timene med rier. Epiduralen fjernetsmerter men ikke trykket og jeg måtte fortsatt jobbe på hver ri for å holde kontrollen.
Jordmødrene på SUS (vi gikk gjennom 3 skift) var helt fantastiske hele veien og vi følte oss ivaretatt hvert eneste sekund! Men de måtte innrømme at slike rier hadde de ikke sett før 😅
27 timeretter at vannet gikk kunne jeg endelig begynne å presse. Også pressriene var så godt som uten pauser, men 64 minutter senere var gutten vår endelig ute. Gjennom pressefasen viste mannen min hele tiden hva han skulle gjøre takket være dere og Smertefri Fødsel kurset. Han holdt i mot når jeg presset og foreslo ulike pressestillinger underveis, for meg føltes det som han var en fjerde jordmor i teamet som hjalp meg gjennom pressingen!
Min mor og søster har hatt lignendefødsler, men deres har alle endt i enten sugekopp eller keisersnitt, så mitt store mål var å få til dette uten et slik utfalll. Det er jeg overbevist om at deres kurs var helt avgjørende for at jeg fikk til! Tusen takk til dere, og til de fantastiske jordmødrene på SUS som gjorde at dette ble en fantastisk mestringsopplevelse tross 25 timer med stormrier🥰